All utvikling handler om å se for seg noe som ikke er der ennå.
Da vi besøkte steinbruddet for første gang for seks år siden, så vi ikke et krater uten tegn til liv. Vi så en blågrønn lagune med hytter rundt, sjø på alle kanter og solen midt i mot. Vi så hytter du kunne padle under og tak du kunne stupe fra. Og vi så fremtidstro. Ikke bare for ødelagt natur, men for alle dommedagsskrollere der ute. For faktisk kan vi gå fra sort-hvitt til farger, også innen arealutnyttelse.
Faglig sett er Litangen et drømmeprosjekt. Her samarbeider vi med noen av landets fremste arkitekter, landskapsarkitekter, biologer og utviklere for å teste løsninger som ikke er gjort i samme skala før. Det er få eksempler på transformasjon av grått areal, og når det gjelder undervannslandskap, finnes det få klare regler. Siden norsk sommer nytes best i krystallklart vann, må ting gjøres ordentlig. Derfor revegeterer vi sjøbunn, bygger steinrøyser for hummer, etablerer hengende undervannshager og gjenoppbygger livet under vann, med ambisjon om å se bunn selv på dypt vann.
Jo, vi hadde håpet å gå i salg til våren. Men nye runder hos Statsforvalteren gjør at salgsstarten utsettes til 2027. Avslaget handler ikke om prosjektets innhold, antall hytter eller plassering av brygger, men om hvordan kunnskapsgrunnlaget er presentert i søknaden. Derfor går vi nye runder sammen med fagmiljøene og kommunen, slik at prosjektet står enda stødigere når vi tar neste steg.
I mellomtiden utvikler vi Litangen videre, legger til fellesområder og etablerer en ny badeplass med kveldssolgaranti, mikrogym og badstue. Men alt det kan vi komme tilbake til, så ikke ventetiden kjennes så lang.
Ida tar også nye runder på den frosne lagunen. 👇